Digital kommunikasjon
Hvordan overføres digitale signaler?
Digital kommunikasjon representerer informasjon med digitale verdier. Denne kursdelen forklarer binære signaler, båndbredde og hvordan informasjon overføres gjennom en optisk forbindelse.
Fra GLOBALfiber – Innføring i fiberoptikk, transceivere, CWDM og DWDM, versjon 5.
Velg en side, eller les kursdelen i rekkefølge. «Les teksten» viser teksten fra den aktuelle kompendiesiden.
Illustrasjoner og fagtekst
Side 19 i kompendiet. Trykk på siden for større visning.Les teksten fra side 19
digital
kommunikasjon.
en innføring
Side 20 i kompendiet. Trykk på siden for større visning.Les teksten fra side 20
ELEK TRISK
KOMM UNIKASJON
OPTISK
KOMM UNIKASJON
Digital kommunikasjon
Sender og mottaker
• Én spenning er «0», en annen er «1» (For eksempel 0 V og 5 V)
• Mottaker er et voltmeter.
• Elektriske signaler gjøres om til lyspulser i en laser/diode.
• Mottaker er en fotocelle hvor lys omgjøres til elektriske signaler igjen.
• All informasjon er kodet som «0» eller «1»
• Det avgjørende for vellykket overføring av informasjon er å tolke om det som ble sendt var «0» eller «1»
Fig 1: Rent signal før påvirkning av
fysiske elementer/fiber
Fig 2. Rent signal etter påvirkning av
fysiske elementer/fiber
Side 21 i kompendiet. Trykk på siden for større visning.Les teksten fra side 21
Digital kommunikasjon
ØYEDIAGRAM
Et øyediagram (eller eye diagram) er en grafisk representasjon som brukes i elektronikk og
signalbehandling for å visualisere kvaliteten på et digitalt signal, spesielt når det sendes over et
kommunikasjonskanal, som et nettverk eller et kabelsystem.
Øyediagrammet lages ved å plotte flere sykluser av signalet på samme tid (overlappende), slik at det
dannes et mønster som ligner på et "øyeblikk" (derav navnet "øyediagram").
Dette hjelper til med å visualisere signalets integritet og identifisere potensielle problemer som kan
påvirke signalets kvalitet, som støy, jitter (variabilitet i tidsintervallene mellom signaler),
og forvrengning.
Side 22 i kompendiet. Trykk på siden for større visning.Les teksten fra side 22
Forklaring på øyediagram:
1. 0-nivå
Zero Level er et mål for gjennomsnittsverdien av den logiske 0 i et øyediagram.
2. 1-nivå
One Level er et mål for gjennomsnittsverdien av den logiske 1 i et øyediagram.
3. Stigetid
Rise time er et mål for overgangstiden til dataene fra 10%-nivået til 90%-nivået på den stigende
skråningen av et øyediagram.
4. Øyehøyde
Eye height er et mål for den vertikale åpningen i et øyediagram. En ideell øyeåpning ville blitt målt fra
ett-nivået til null-nivået. Støy i øyet vil imidlertid få øyet til å lukkes. Eye height-målingen bestemmer
øyets lukking på grunn av støy.
5. Øyebredde
Eye width er et mål for den horisontale åpningen i et øyediagram. Ideelt sett ville øyevidden blitt målt
mellom kryssingspunktene i øyet. Jitter kan imidlertid vises på bølgeformen og påvirke øyeåpningen. En
preferanseinnstilling bestemmer nøyaktig hvordan denne målingen gjøres.
6. Deterministisk Jitter
Deterministic jitter er avviket av en overgang fra sin ideelle tid forårsaket av refleksjoner i forhold til
andre overganger.
7. Amplitude
Eye amplitude er forskjellen mellom histogramgjennomsnittsverdiene for logisk 1-nivå og logisk 0-nivå i
et øyediagram.
8. Datahastighet
Bit rate (datahastighet) er den inverse av bitperioden (1 / bitperiode). Bitperioden er et mål for den
horisontale åpningen i et øyediagram ved kryssingspunktene til øyet.
Digital kommunikasjon
ØYEDIAGRAM
Side 23 i kompendiet. Trykk på siden for større visning.Les teksten fra side 23
Digital kommunikasjon
Fiberoptiske måleenheter
dBm Absolutte effektnivåer (en bestemt lysmengde)
dB Demping / forskjell mellom effektnivåer
dBm kan ha både positive og negative verdier. Null lys tilsvarer -∞ dBm mens 0 dBm tilsvarer
sterkeste laserpeker man ikke trenger tillatelse fra Statens Strålevern for å bruke.
-150 dBm er i praksis helt mørkt (ett foton per sekund) mens +75 dBm er laserkanon. Sola
stråler +300 dBm, av dette treffer +200 dBm jorda.
Innen fiberoptikk holder man seg vanligvis mellom -30 og + 5 dBm. I spesielle applikasjoner
kan man gå ned til -70 dBm og opp til +30 dBm.
-150 dBm
x dBm
+300 dBm
y dBm
(x-y) dB
Side 24 i kompendiet. Trykk på siden for større visning.Les teksten fra side 24
Elektriske signaler blir gjort om til lys
Ulike typer sendere
LED har en begrenset båndbredde, mens lasere generelt er mye raskere.
En annen viktig forskjell mellom LED og lasere er det spektrale mønsteret. LED avgir et veldig bredt spektrum
(ofte flere titalls nanometer), noe som fører til betydelig kromatisk dispersjon i fiberoptiske systemer (mer om
dette snart). Derimot har lasere et smalere spektrum, noe som resulterer i minimalt med dispersjon. Dette gjør
at lasere kan håndtere lengre avstander og høyere bitrater med mye større effektivitet.
DFB-lasere (Distributed Feedback Lasers), som benyttes for lange avstander og i WDM-systemer (Wavelength
Division Multiplexing), har det smaleste spekteret og gir derfor minst kromatisk dispersjon. I sin enkleste form
kalles de også Directly Modulated Lasers (DML).
For 10G CWDM (Coarse Wavelength Division Multiplexing) og DWDM (Dense Wavelength Division
Multiplexing), kan man støte på begreper som EML (Electro-Absorption Modulated Laser) og CML
(Chirp-Managed Laser). Disse teknologiene er basert på DFB-lasere, men bruker eksterne modulatorer for å
oppnå den høyeste kvaliteten på utgangssignalet, noe som muliggjør lengre rekkevidde og bedre ytelse.
Device type Wavelength (nm) Power (dBm) Bandwith Fiber types
LED 850, 1300 -30 to -10 < 250 MHz MM
VCEL 850, 1300 -10 to 0 < 10 MHz MM
Fabry-Perot Laser 850,
1310 (1280-1330)
1550 (1480-1650)
0 to +10 < 10 MHz MM , SM
FB laser 1550 (1480-1650) 0 to +25 < 10 MHz S
VCSEL = vertical cavity surface-emitting laser
DFB = distributed feedback
Power
Wavelength
LED
Laser
Forskjellen mellom LED og laser.
Side 25 i kompendiet. Trykk på siden for større visning.Les teksten fra side 25
Lys blir gjort om til elektriske signaler
Ulike typer mottakere
• En mottaker er vanligvis bredbåndet og kan detektere alle relevante bølgelengder
• Viktigste karakteristika er grensenivåer for effekt (max og min)
• Selve mottakeren er analog med gradvis økning av BER ved for høy eller lav effekt
KORT
OPPSUMMERT
PIN:
Vanlig halvledermottaker.
Typisk følsomhet: -15 dBm
Typisk maxgrense: -1 dBm
APD:
Aktiv forsterket mottaker.
Typisk følsomhet: -25 dBm
Typisk maxgrense: -7 dBm
Tallene over er for en BER på 10-9, bitrate 10 Gb/s og bølgelengde 1550 nm.
- For 1 Gb/s klarer man seg med 10 dB mindre lys
- For BER på 10-12 trenger man 1 dB mer lys.
- For 1310 nm trenger man 1,5 dB mer lys.
Evnen til et optisk fibersystem å overføre data avhenger av den optiske effekten ved mottakeren.
For mye eller for lite effekt fører til høy bitfeilrate. For mye effekt kan mette ut forsterkeren, mens for
lite effekt kan føre til støy som forstyrrer signalet.
Mottakere bruker fotodioder for å konvertere optiske signaler til elektriske. Silisiumfotodioder brukes
for korte bølgelengder (650 nm for plastfiber, 850 nm for glassfiber), mens InGaAs fotodioder brukes for
lengre bølgelengder på grunn av lavere støy.
Ved høye hastigheter kan lavinsjefotodioder (APD) brukes for bedre ytelse, selv om de er dyrere
og mer komplekse.
Side 26 i kompendiet. Trykk på siden for større visning.Les teksten fra side 26
SENDE R (TRANSMITTER ) OG MOTTAKE R (RECEIVER ) ER VANLIGVIS SATT
SAMME N I ÉN MODUL , EN TRANSCEIVER :
Sender + mottaker = sant TEKNISKE
DETALJER
Sender (transmitter) og mottaker (receiver) er ofte integrert i én modul kalt en transceiver. En
transceiver er en enhet som både sender og mottar optiske signaler, og fungerer som en viktig
komponent i fiberoptiske kommunikasjonsystemer.
Last ned hele kompendiet (PDF)